Nylig utviklet et team ledet av forskere ved Virginia Tech verdens første såpe laget av plast. Den nye metoden oppgraderer plast til et kjemikalie av høy verdi som kalles et overflateaktivt middel.
Forskerne bygde en liten ovnslignende reaktor som, i bunnen av ovnen, genererer temperaturer høye nok til å bryte polymerkjedene, og på toppen av ovnen kjøler de ned til temperaturer som er lave nok til å forhindre at de går i stykker. Etter pyrolyse samlet de opp restene og fant ut at det var en voks sammensatt av "kortkjedet polyetylen".
Etter å ha lagt til flere trinn, inkludert forsåpning, laget teamet verdens første plastsåpe. Dette er en ny vei til opp-sykling av plast uten bruk av nye katalysatorer eller kompliserte prosedyrer.
Voks fra avfallspolyetylen og polypropylen fylles i kolber og varmes opp i et oljebad, hvor vokser oksideres av en luftstrøm, og produserer fettsyrer gjennom katalytisk oksidasjon.
Plast og såper har lite til felles når det gjelder tekstur, utseende og hvordan de brukes, men de to har en uventet sammenheng på molekylært nivå: den kjemiske strukturen til polyetylen (en av de mest brukte plastene i verden i dag) er slående lik fettsyrene som brukes som kjemiske forløpere for såper. Begge materialene er bygd opp av lange karbonkjeder, men fettsyrer har en ekstra atomgruppe i enden av kjeden. Denne likheten betyr at polyeten kan omdannes til fettsyrer.
Selv om PE var plasten som inspirerte prosjektet, gjelder up-cycling-tilnærmingen også for en annen plast kalt PP. Disse to materialene utgjør hoveddelen av plasten forbrukerne møter hver dag, fra produktemballasje til matbeholdere til tekstiler. En spennende funksjon ved den nye upcycling-metoden i denne artikkelen er at den kan brukes til begge plastene, noe som betyr at det ikke er nødvendig å skille de to. Dette er en stor fordel i forhold til noen av gjenvinningsmetodene som brukes i dag, som krever nøye sortering av plast for å unngå forurensning. Denne sorteringsprosessen kan være svært vanskelig da de to plastene er veldig like.
